Annonser
Du er her: Forside > Temasider > Artikler > Mat og helse > Sunn mat > Mik...

Temasider


Miksen som gjør deg sunn

Om hjertet skulle valgt hva som skulle stå på bordet, ville variasjon av sunn mat vært bestillingen.

 

Et variert kosthold er appetittvennlig, smaker bedre og i bonus får du flere helsefordeler.

Det gir deg lavere blodtrykk, stabilt blodsukker, senker innholdet av dårlig kolesterol i blodet og øker mengden av det gode kolesterolet. Et kosthold i rødt, gult, blått og lilla sammen med det grønt forebygger type 2-diabetes, kreft og hjerte- karsykdommer.

Type 2-diabetes øker i Norge og er en medvirkende årsak til blant annet utvikling av hjerte- og karsykdommer.

 

Les mer om type 2-diabetes her: Tyngre og sykere

 

Matpyramiden

Vi husker alle plakaten med matpyramiden på skolekjøkkenet.

Anbefalingene om å velge mat fra de fem hovedgruppene i matpyramiden (brød og korn, grønnsaker og frukt, meieriprodukter, kjøtt og fisk, sukker og fett), gjelder fremdeles.

Men kostholdet blir enda bedre, og kroppen din mer motstandsdyktig og friskere om du tenker variasjon innen hver av gruppene.

 

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

En "vanlig" frokost med brødskiver og kaffe kan lett varieres med fullkornsblanding, litt frukt og appelsinjuice. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

 

Lær av franskmenn og japanere

Vi har en tendens til å henge oss opp i vaner og velger stadig de samme matvarene. Lær av franskmenn og japanere. De spiser variert, spiser lite ferdigmat, og har lav forekomst av hjerte- karsykdommer.

Mange japanere spiser mer enn 30 forskjellige råvarer i løpet av en dag.

I Norge er mange heldige om de når opp med 15 forskjellige matvarer i løpet av en uke! I tillegg konsumeres mye ferdigmat i Norge, og mye av det inneholder store mengder ugunstig fett, sukker og salt.

 

Les mer om "Det franske paradokset" her:Hjertegodt

 

Varier!

Hvete er et eksempel på en matvare som ofte inngår i flere av dagens måltider: frokostblanding til frokost, smørbrød (fint eller sammalt hvete) til lunsj og pasta (durum hvete) til middag.

Dette gir lite variasjon. Et variert kosthold vil for eksempel være fullkornblanding eller havregrøt til frokost, rugbrød til lunsj og ris til middag.

Forskjellige varianter av frukt, vil tilføre kroppen ulike vitaminer og flere polyfenoler (antioksidanter) og du vil være enda bedre beskyttet mot sykdom.

Velg både fet og mager fisk da de gir deg essensielle proteiner (proteiner kroppen ikke kan lage selv) og umettet fett.

 

Hvordan ser et variert kosthold ut?

Med opp mot 30 forskjellige matvarer til dagen er du kanskje redd for at du ikke vil få igjen døren til kjøleskapet? Heldigvis er det store forandringen som skal til.

Nedenfor viser et eksempel på hvordan du kan øke variasjonen fra 9 til 30 forskjellige matvarer i løpet av dagen.

 

Vanlige måltidsmønster Måltidsmønster med høy variasjon

Frokost

Frokostblandinger basert på hvete og melk

Grov brødskive med margarin

Frokost

En bolle med fullkornblanding

Banan i skiver

Et glass med appelsinjuice

Mellommåltid

Eple

Mellommåltid

Tørka frukt (rosiner, aprikoser, dadler) og nøtteblanding

Lunsj

Grovt brød med margarin og ost

Appelsin

Vann

Lunsj

Rugbrød med smør, makrell eller sild, tomat, spinatblader, agurk, selleri og vårløk.

Nektarin eller eple

Vann

Mellommåltid

200 g yoghurt

Mellommåltid

200g yoghurt med LLG kultur

Middag

Pasta med bologenaise saus

Hvitt brød med margarin

Vann

Middag

Kjøttbiff og grønnsaker (gulrot, brokkoli, blomkål, rød paprika, grønne erter og løk, wokka)

Ris

Vann

Dessert

Iskrem

Dessert

 

Frukt salat (kiwi, ananas, melon, jordbær) med yoghurt

Variasjonskåring: 9 Variasjonskåring: 30

 

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Frukt er ikke bare frukt: Varier inntaket ditt med druer, bær, steinfrukt og så videre for optimal effekt! (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

 

Test deg selv

Denne variasjonstabellen kan fortelle deg om du spiser variert eller ikke.

Gi et poeng for hver matkategori du har spist i løpet av en dag, og regn sammen. En matkategori teller kun en gang.

Print ut og begynn å krysse av!

 

Frukt Kryss av
Steinfrukt: aprikos, fersken, kirsebær, moreller, nektarin, plommer, rambutan, salak etc  
Sitrusfrukt: appelsin, grapefrukt, lime, mandarin, nektarin, sitron.  
Kjernefrukter: Eple, pære  
Banan  
Bær: blåbær, jordbær, bringebær, bjørnebær, tyttebær, molter.  
Druer, også tørkede (rosiner og sultaner)  
Melon  
Nøtter: kokosnøtt, kastanjer  
Tropisk frukt: ananas, kjærlighetsfrukt (litchi), granateple, mango, papaya, stjernefrukt...  
Dadler, fiken  
Kiwi, pasjonsfrukt  
Grønnsaker  
Rotvekster: galangarot, gulrot, gurkemeie, ingefærrot, jordskokk, nepe, pastinakk, pepperrot, persillerot, potet, reddik, rettisch, rødbete, søtpotet, yams  
Salat- og grønnsakgrønnsaker: Endivie, sireséeslat, hodesalat, isbergssalt, lollo, radicchio rosso, rapidsalat, romano salat, spinat  
Kålvekster: Brokkoli, blomkål, grønnkål, hodekål, rosenkål, knutekål, kålrot, rødkål, spisskål  
Løk, hvitløk, purre, rød kepaløk, sjalottløk, vårløk  
Pepper  
Sopp  
Stangelvekster: Asparges, fennikel, rabarbra, sitrongress, stilkselleri  
Grønnsaksfrukter: artiskokk, aubergine, avokado, chili, gresskar, paprika, slangeagruk, squash, sylteagurk  
Belgfrukter  
Bønner, erter (tørkede, ferske)  
Mais, brune bønner, soyabønner, snittebønner, linser, kikerter, spirer,  
Korn og frokostblandinger  
Hvete: grov to fint brød, kornblandinger av hvete, pasta  
Rug  
Bygg  
Havre  
Andre kornsorter: bokhvete, hirse, sagogryn, semulegryn  
Ris  
Kjøtt  
Svin: skinke, bacon  
Lam, okse, kalv  
Fjørfe: kylling, kalkun, and  
Vilt  
Innmat: lever, hjerne. lunge  
Sjømat  
Skalldyr: reker, krabbe, hummer, krepsdyr  
Musling, blåskjell, østers, kamskjell  
Fet fisk: ansjos, sardiner, laks, ørret, tunfisk, sild, makrell  
Saltvannsfisk  
Ferskvannsfisk  
Rogn (kaviar)  
Meieriprodukter  
Melk, is, ost, yoghurt (uten LGG, probiotiske melkesyrebakterier)  
Yoghurt med LGG (Biola)  
Egg  
Fett  
Olje  
Hard og mykt smør  
Krydder og urter  
Nøtter og frø  
Alle typer nøtter og frø, kokos, peanøttsmør, tahini, humus...  
Surkål  
Oliven  
Drikke  
Uten alkohol (kaffe, te, kakao)  
Alkohol  
Annet  
Sukker, sirup, honning, konfekt, syltetøy, sjokolade, saft og brus  
Gjær  
Vann  
Totalt  

Over 30 pr dag svært bra *****

25 – 29 pr dag meget bra ****

20 – 24 pr dag bra ***

mindre enn 20 pr dag greit **

mindre enn 10 pr dag elendig *

 

Kilde: Let´s eat right for families, Karen Inge

 

dinmat 2008



| Del på Nettby | Del på Twitter

Skriv ut | Tips en venn




Saker på forsiden nå



Hver for seg er de blant våre favorittråvarer. Sammen er de ren magi. »



Kjøttdeigsalget satte ny rekord i fjor. Vi er stadig mer sultne på taco og pastaretter. »



”Skrei er en helt hyggelig fisk, men er ikke den overlegne supertorsken alle skal ha det til.” sier fiskehandleren Fr... »

Margit Vea

Margit Vea er faglærer i ernæring, helse og miljøfag, forfatter og skribent for dinmat.

Trebarnsmoren har lang erfaring fra arbeid med kosthold, miljø og helse blant barn og unge. Hun har skrevet flere bøker om barnemat og drevet kursvirksomhet rettet mot spedbarnsforeldre, barnehager og helsestasjoner.

Motto: Barn skal ha rett til god og sunn mat som gir dem positive smaksopplevelser og god helse.


› Gå til bloggen