Temasider
Miksen som gjør deg sunn
Kostholdet blir enda bedre, og kroppen din mer motstandsdyktig og friskere om du tenker variasjon. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Et variert kosthold er appetittvennlig, smaker bedre og i bonus får du flere helsefordeler.
Det gir deg lavere blodtrykk, stabilt blodsukker, senker innholdet av dårlig kolesterol i blodet og øker mengden av det gode kolesterolet. Et kosthold i rødt, gult, blått og lilla sammen med det grønt forebygger type 2-diabetes, kreft og hjerte- karsykdommer.
Type 2-diabetes øker i Norge og er en medvirkende årsak til blant annet utvikling av hjerte- og karsykdommer.
Les mer om type 2-diabetes her: Tyngre og sykere
Matpyramiden
Vi husker alle plakaten med matpyramiden på skolekjøkkenet.
Anbefalingene om å velge mat fra de fem hovedgruppene i matpyramiden (brød og korn, grønnsaker og frukt, meieriprodukter, kjøtt og fisk, sukker og fett), gjelder fremdeles.
Men kostholdet blir enda bedre, og kroppen din mer motstandsdyktig og friskere om du tenker variasjon innen hver av gruppene.
Lær av franskmenn og japanere
Vi har en tendens til å henge oss opp i vaner og velger stadig de samme matvarene. Lær av franskmenn og japanere. De spiser variert, spiser lite ferdigmat, og har lav forekomst av hjerte- karsykdommer.
Mange japanere spiser mer enn 30 forskjellige råvarer i løpet av en dag.
I Norge er mange heldige om de når opp med 15 forskjellige matvarer i løpet av en uke! I tillegg konsumeres mye ferdigmat i Norge, og mye av det inneholder store mengder ugunstig fett, sukker og salt.
Les mer om "Det franske paradokset" her:Hjertegodt
Varier!
Hvete er et eksempel på en matvare som ofte inngår i flere av dagens måltider: frokostblanding til frokost, smørbrød (fint eller sammalt hvete) til lunsj og pasta (durum hvete) til middag.
Dette gir lite variasjon. Et variert kosthold vil for eksempel være fullkornblanding eller havregrøt til frokost, rugbrød til lunsj og ris til middag.
Forskjellige varianter av frukt, vil tilføre kroppen ulike vitaminer og flere polyfenoler (antioksidanter) og du vil være enda bedre beskyttet mot sykdom.
Velg både fet og mager fisk da de gir deg essensielle proteiner (proteiner kroppen ikke kan lage selv) og umettet fett.
Hvordan ser et variert kosthold ut?
Med opp mot 30 forskjellige matvarer til dagen er du kanskje redd for at du ikke vil få igjen døren til kjøleskapet? Heldigvis er det store forandringen som skal til.
Nedenfor viser et eksempel på hvordan du kan øke variasjonen fra 9 til 30 forskjellige matvarer i løpet av dagen.
| Vanlige måltidsmønster | Måltidsmønster med høy variasjon |
| Frokost Frokostblandinger basert på hvete og melk Grov brødskive med margarin | Frokost En bolle med fullkornblanding Banan i skiver Et glass med appelsinjuice |
| Mellommåltid Eple | Mellommåltid Tørka frukt (rosiner, aprikoser, dadler) og nøtteblanding |
| Lunsj Grovt brød med margarin og ost Appelsin Vann | Lunsj Rugbrød med smør, makrell eller sild, tomat, spinatblader, agurk, selleri og vårløk. Nektarin eller eple Vann |
| Mellommåltid 200 g yoghurt | Mellommåltid 200g yoghurt med LLG kultur |
| Middag Pasta med bologenaise saus Hvitt brød med margarin Vann | Middag Kjøttbiff og grønnsaker (gulrot, brokkoli, blomkål, rød paprika, grønne erter og løk, wokka) Ris Vann |
| Dessert Iskrem | Dessert
Frukt salat (kiwi, ananas, melon, jordbær) med yoghurt |
| Variasjonskåring: 9 | Variasjonskåring: 30 |
Test deg selv
Denne variasjonstabellen kan fortelle deg om du spiser variert eller ikke.
Gi et poeng for hver matkategori du har spist i løpet av en dag, og regn sammen. En matkategori teller kun en gang.
Print ut og begynn å krysse av!
| Frukt | Kryss av |
| Steinfrukt: aprikos, fersken, kirsebær, moreller, nektarin, plommer, rambutan, salak etc | |
| Sitrusfrukt: appelsin, grapefrukt, lime, mandarin, nektarin, sitron. | |
| Kjernefrukter: Eple, pære | |
| Banan | |
| Bær: blåbær, jordbær, bringebær, bjørnebær, tyttebær, molter. | |
| Druer, også tørkede (rosiner og sultaner) | |
| Melon | |
| Nøtter: kokosnøtt, kastanjer | |
| Tropisk frukt: ananas, kjærlighetsfrukt (litchi), granateple, mango, papaya, stjernefrukt... | |
| Dadler, fiken | |
| Kiwi, pasjonsfrukt | |
| Grønnsaker | |
| Rotvekster: galangarot, gulrot, gurkemeie, ingefærrot, jordskokk, nepe, pastinakk, pepperrot, persillerot, potet, reddik, rettisch, rødbete, søtpotet, yams | |
| Salat- og grønnsakgrønnsaker: Endivie, sireséeslat, hodesalat, isbergssalt, lollo, radicchio rosso, rapidsalat, romano salat, spinat | |
| Kålvekster: Brokkoli, blomkål, grønnkål, hodekål, rosenkål, knutekål, kålrot, rødkål, spisskål | |
| Løk, hvitløk, purre, rød kepaløk, sjalottløk, vårløk | |
| Pepper | |
| Sopp | |
| Stangelvekster: Asparges, fennikel, rabarbra, sitrongress, stilkselleri | |
| Grønnsaksfrukter: artiskokk, aubergine, avokado, chili, gresskar, paprika, slangeagruk, squash, sylteagurk | |
| Belgfrukter | |
| Bønner, erter (tørkede, ferske) | |
| Mais, brune bønner, soyabønner, snittebønner, linser, kikerter, spirer, | |
| Korn og frokostblandinger | |
| Hvete: grov to fint brød, kornblandinger av hvete, pasta | |
| Rug | |
| Bygg | |
| Havre | |
| Andre kornsorter: bokhvete, hirse, sagogryn, semulegryn | |
| Ris | |
| Kjøtt | |
| Svin: skinke, bacon | |
| Lam, okse, kalv | |
| Fjørfe: kylling, kalkun, and | |
| Vilt | |
| Innmat: lever, hjerne. lunge | |
| Sjømat | |
| Skalldyr: reker, krabbe, hummer, krepsdyr | |
| Musling, blåskjell, østers, kamskjell | |
| Fet fisk: ansjos, sardiner, laks, ørret, tunfisk, sild, makrell | |
| Saltvannsfisk | |
| Ferskvannsfisk | |
| Rogn (kaviar) | |
| Meieriprodukter | |
| Melk, is, ost, yoghurt (uten LGG, probiotiske melkesyrebakterier) | |
| Yoghurt med LGG (Biola) | |
| Egg | |
| Fett | |
| Olje | |
| Hard og mykt smør | |
| Krydder og urter | |
| Nøtter og frø | |
| Alle typer nøtter og frø, kokos, peanøttsmør, tahini, humus... | |
| Surkål | |
| Oliven | |
| Drikke | |
| Uten alkohol (kaffe, te, kakao) | |
| Alkohol | |
| Annet | |
| Sukker, sirup, honning, konfekt, syltetøy, sjokolade, saft og brus | |
| Gjær | |
| Vann | |
| Totalt |
Over 30 pr dag svært bra *****
25 – 29 pr dag meget bra ****
20 – 24 pr dag bra ***
mindre enn 20 pr dag greit **
mindre enn 10 pr dag elendig *
Kilde: Let´s eat right for families, Karen Inge
dinmat 2008
Saker på forsiden nå
Hver for seg er de blant våre favorittråvarer. Sammen er de ren magi. »
Kjøttdeigsalget satte ny rekord i fjor. Vi er stadig mer sultne på taco og pastaretter. »
”Skrei er en helt hyggelig fisk, men er ikke den overlegne supertorsken alle skal ha det til.” sier fiskehandleren Fr... »



Skriv ut
Tips en venn

























› Suppe i sentrum
Av: t_lutt
› God suppe
Av: Sellerissel
› Brokkolisuppe med kirkerter
Av: t_lutt
› Carbonara
Av: Dinmat redaksjonen
› Carbonata?
Av: t_lutt