Temasider

Nå er det fruktblomstring i Hardanger! Vit også at for 2-3 uker siden ble eplesider fra Hardanger godkjent som såkalt Beskyttet geografisk betegnelse.

Det er et system som blir brukt i EU til å beskytte opphavsstedet til spesielle produkter.

Slik som vinene i Bourgogne, Bordeaux, Champagne. Eller skinkene fra Parma.

I klasse med Champagne?

Om det var et anfall av overmot, er ikke godt å si, men landbruksminsiter Lars Peder Brekk – som vi ellers ikke hører så mye til – er sitert på at «På mange måter er Sider frå Hardanger nå i samme klasse som klasse som Champagne».

AOC eller BGB

På ett knepent vis har han rett, også Champagne er beskyttet av samme system, men der slutter vel også likheten.

AOC – Appellation Origine Contrôlée – heter systemet på fransk. På de andre språkene heter det noe annet. I Italia heter det DOC….

På norsk BGB, som mer høres ut som en sykdom som rammer kveg, enn områdebeskyttelse.

Hakestad Sider. Foto Geir Salvesen

Da norske politiske notabiliteter dro til Finse i august i fjor for å åpne Hallingskarvet nasjonalpark – du vet, det var da Jens Stoltenberg og Lars Sponheim dro av sted på sykkel- og fisketur til Sponheims hytte inne på vidda som to skrudde varianter av Brokeback Mountain Cowboys – hadde de under åpningsfesten lesket sine ganer med Sider frå Hardanger.

Sponheimen absolutt hyperentusiastisk, Ulvikboer som han er. Og Ulvik i Hardanger er kjerneområdet for disse nye siderproduktene. I stedet for en billig spansk musserende, som jo er helt ute av sitt element blant nasjonalparkåpnere på Finse, funket denne sideren helt fint. Akkurat her greide den å erstatte musserende vin.

Tester

– Å få stemplet flaskene med merket for beskyttet geografisk betegnelse betyr mye for sidernæringen, hevder lederen for Hardanger Siderprodusentlag, Asbjørn Børsheim.

Siderprodusentlaget består av en rekke siderprodusenter som alle har rett på å kalle sideren sin for Sider frå Hardanger.

Vi testet noen av dem.

Blant andre sprudlende Hardangersider produsert og tappet på Lekve Gard i Ulvik i Hardanger av Hardanger Saft- og siderfabrikk.

2007-årgangen er i glasset. Varenr. 46310 på Polet, pris kr. 138,30.

Svakt gylden på farge. Intens duft av melne, overmodne gule epler, litt for langtkommet i smak, en del sødme, men også noe aromabærende syre. Fint anslag, men kan bli bedre. Alkoholprosent på 10. Det gir litt alkoholfylde. Det vi savner er en syrligere og friskere smak, fordi her er det eplesødmen og sukkeret som dominerer ettersmaken. Må serveres iskald.

Deretter Hardanger Sider Tradisjonell 2006, fra samme produsent. Varenr. 44282, pris kr 138,30.

Dette er friskere og bedre, men fortsatt litt for tung på sødmen.

Så går vi løs på HakastadSider, fra Ulvik frukt og Cideri. Tappet i 2008.

Touch av brent gummi og gult eple (gummien må være fra svoveldioksid som brukes for å hindre gjæring i flasken). Men gummien går vekk og erstattes av akkurat den tørre, fine eplearomaen som ikke er kvalmende på noen måte. Her er jeg imponert over den fine mousse’en som mange sjampisprodusenter ville vært misunnelig på. Den er gjæret helt tørr, men har bare 6 volumprosenst alkohol. Dette funker meget bra. Litt mer alkohol, så er vi der. Skal vi si 10–11–12 prosent?

Så til noe sterkere Hardanger Cider fra Hardanger Cideri i Grimo.

8 volumprosent alkohol. Her er aromaen kompleks og sofistikert, eplepreget er litt mer plumpt, men holder fint. Halvtørr kan man kalle den svake, men friske sødmen. Til terrassen, til reker til nasjonalfesten.
Bruksområdet til de søteste er f.eks salte skinker, fenalår, pinnekjøtt kanskje… ja visst. De tørre er fine som aperitiff, f,eks HakastadSider og Hardanger Cideri.

Problemet er at de må bestilles på Polet, og det er bare Hardanger Saft– og Ciderfabrikk som har noe varer der.

Resten må skaffes ad omveier, ulovlige omveier, på grunn av Polsystemet. Dessverre.

Aftenposten 2009